På gården hang en tung stillhet brutt av Marte som hvisket om mannen hun mistet i en ulykke.
Taket han falt fra bar på en ulykke som aldri slapp taket i henne.
Kjellfrid skeptisk som alltid kastet et kaldt blikk mot «Styggdalstuggun» der alt forble et mysterium.
Vinden ute hvisket som om den bar med seg hemmelighetene ingen våget å nevne.