Mer enn halvparten av Innlandets bønder ønsker å bidra mer til norsk matsikkerhet, ifølge Bondeundersøkelsen 2025. Samtidig er mange bekymret for økonomien, og peker på driftsutfordringer som hindrer dem i å produsere mer.
Norske bønder er klare til å ta større ansvar for matforsyningen i en urolig tid. Det viser Bondeundersøkelsen 2025, gjennomført av Norges Bondelag.
I Innlandet sier 52 prosent av bøndene at de vil øke produksjonen – forutsatt at forholdene ligger til rette. På landsbasis er tallet 54 prosent.
– Å sikre at befolkningen har mat på bordet, er vårt viktigste samfunnsoppdrag. Undersøkelsen bekrefter at bøndene i Innlandet tar dette på største alvor, og at de er klare for at landbruket kan ta enda større ansvar for landets sikkerhet, sier Camilla Rostad, leder i Innlandet Bondelag.
Bøndene ble intervjuet tidligere i år, og over 2400 svarte på undersøkelsen, som gjør den til en av de mest omfattende i landbruket.
Ungdommen er mest villig til å satse
Undersøkelsen viser også at det er særlig de unge bøndene som ønsker å trappe opp produksjonen.
Blant bønder under 30 år svarer hele 71 prosent at de vil øke produksjonen, mens andelen synker til 33 prosent blant bønder over 70 år. Geografisk er viljen til å produsere mer størst i Finnmark, Østfold og Akershus.
– Mener myndighetene alvor med økt forsyning, må bøndene gis mulighet til å investere i landbruket. Og det gjelder spesielt de yngste bøndene, som fortsatt er i starten av karrieren. Disse vil og kan ta mer ansvar, sier Rostad.
Over halvparten av bøndene i Innlandet er klare for å øke produksjonen, noe bondelagslederen mener er betryggende for alle som er avhengige av norsk mat.
– Vi har fått marsjordre om at selvforsyningen skal økes fra 40 til 50 prosent. Dette må skje i fredstid – vi har ingen tid å miste. Kjøp norske varer og vær med å bidra til at vi som nasjon lykkes i dette oppdraget, oppfordrer hun.
Flere hindringer i veien
Selv om mange bønder ønsker å produsere mer, er det flere hindringer som må ryddes av veien. Økonomi, politisk vilje og byråkrati trekkes fram som de største utfordringene.
– Å drive landbruk er mye mer enn bare matproduksjon. Det er høyteknologi og krever store investeringer i utstyr. Nå som alle har sett Jon Almaas bli bonde, vet folk at det er dyrt å satse, og at risikoen er stor for hver sesong. Samtidig får samfunnet mye igjen, både i form av beredskap og matsikkerhet. Dette er viktigere enn noen gang, sier Rostad.
Bondeundersøkelsen avslører også at melkebønder er mer skeptiske til å øke produksjonen enn kornbønder.
Mens 64 prosent av kornbøndene ønsker å produsere mer, gjelder det bare 45 prosent av melkebøndene. For bønder som driver med kraftfôrbasert kjøttproduksjon, er viljen til å øke produksjonen 61 prosent.
Jordbruksforhandlingene nærmer seg
Jordbruksforhandlingene starter i slutten av april, og Rostad forventer at bøndenes behov for investeringsmuligheter står sentralt.
– Jeg skal ikke forskuttere årets forhandlinger, men det vil være avgjørende at bønder som kan og vil utvikle gården sin, får mulighet til det. Norge er fortsatt langt unna målet om 50 prosent selvforsyning, så dette må være en nasjonal prioritet, sier hun.
Til tross for økonomiske utfordringer og høy risiko, er det stor yrkesstolthet blant bøndene. Hele 89 prosent oppgir at de er veldig eller ganske stolte over å være bonde.
– Det overrasker meg ikke. Den stoltheten møter jeg også når jeg er ute og treffer medlemmene våre. Mange etterlyser krafttak for å løfte landbrukets rolle ytterligere. Det finnes enorme muligheter i norsk landbruk, sier Camilla Rostad.
